Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Bakgrunn/Anvendelse:
På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet forekom schapendoes over hele Nederland hvor det fantes kveg- og saueflokker. Gjeterne verdsatte rasen for sin utrettelig lyst til å arbeide og for sin lettlærhet. Schapendoes tilhører den vidtspennende gruppen med langhårete gjeterhunder med kraftig bepelset hode. Rasen er beslektet med bearded collie, puli, owczarek nizinny, old english sheepdog, briard og bergamasco. Alle disse rasene er mutasjoner av bergshunder.
P.M.C.Toepel regnes for å være grunnlegger av rasen. Under annen verdenskrig fikk han opp interessen for rasen. I løpet av årene 1940-1945 rekonstrueres den da nesten utdøende rasen Schapendoes. Raseklubben ble dannet i 1947 og i 1952 ble rasen godkjent på dispensasjon av Raad van Beheer (den nederlandske kennelklubb). I 1954 ble standarden skrevet og registreringen begynte. Den endelige godkjennelsen av rasen skjedde i 1971.
Schapendoes er en gjeterhund som ble brukt, og også i dag brukes for å gjete saueflokker. På grunn av dette er det nødvendig at rasen har stor utholdenhet, rørlighet og raskhet. Evnen til å hoppe er viktig, likeså stor lettlærhet og vilje til å arbeide selvstendig. Rasen må være en typisk gjeterhund av temperament, kroppskonstitusjon og sjel. Schapendoes er også en utmerket familiehund.
Helhetsinntrykk:
Schapendoes skal være en lett bygget hund, langpelset og med en mankehøyde på 40-50 cm. Bevegelsene skal være energisparende og fjærende. Rasen har en oppsiktsvekkende evne til å hoppe.
Schapendoes skal være noe lengre enn den er høy.
Temperament:
Rasen skal være glad, livlig, vennlig og aktiv.
Hodet:
Den kraftige pelsveksten gir et inntrykk av at hodet er større, og også breder og høyere, enn det i virkeligheten er. Skallen skal være nesten flat med moderat markert pannefure og kraftig markerte øyebrynsbuer. Den skal være ganske bred i forhold til dens lengde, nemlig litt bredere enn avstanden fra stoppen til nakkeknølen. Stoppen er bare lett markert og kinnbensbuene kraftig fremtredende.
Nesepartiet er kortere enn avstanden fra stoppen til nakkeknølen og dets overlinje skal være noe lavere enn skallens overlinje. Nesepartiet smalner kun litt inn, men er hele veien dypt og skal ha en svakt rundet avslutning.
Sett fra siden skal underkjeven, selv med munnen lukket, være helt synlig.
Bittet skal være et normalt utviklet saksbitt.
Øyne:
Øynene er ganske stor og runde, ansatt i normal posisjon i øyeåpningen. De er rettet mer fremover enn til siden.
Fargen er brun og skal ikke gi inntrykk av å være sorte. Det hvite i øynene skal bare være synlig når hunden dreier øynene kraftig til siden.
Uttrykket er frimodig, ærlig og livlig. Øynenes form, farve og uttrykk er meget karakteristisk for rasen.
Øre:
Ørene skal være relativt høyt ansatt og verken store eller tykke.
De skal henge fritt, men ikke tett inntil skallen. De har rikelig med frynser og er meget bevegelige, men bør ikke rage utenfor skallens omkrets.
Hals:
Hodet bæres høyt på en sterk og tørr hals.
Kropp:
Skjelettet er finbygget, smidig og spenstig. Moderat buete ribben i en dyp og lang brystkasse med markert forbryst. Rygglinjen er lett velvet over den kraftige og muskuløse lenden. Buklinjen skal være ubetydelig opptrukket.
Ben:
Rette og parallelle ben med god muskulatur. Forbenas gode vinkler bør fremheve forbrystet. Mellomhånden skal være elastisk.
Bekkenet er plassert i god skrå stilling.
Hasene er lave og moderat vinklet. De skal være muskuløse.
Poter:
Potene er ganske store og elastiske, brede og ovale med sterke tredeputer og rikelig med hår mellom tærne. Sporer er tillatt. Tærne skal være godt samlet.
Hale:
Halen er lang, velpelset og forsynt med fane. Måten en schapendoes bærer halen på er karakteristisk for rasen. I hvile henger den nedover, under trav bæres den ganske høyt og svinges fra side til side. I galopp strekkes den helt ut. Når hunden hopper skal halen tjene som ror.
Er hunden oppmerksom hender det at halen løftes høyt. Men den får aldri bæres stivt over ryggen.
Pels:
En schapendoes har en tykk pels med tilstrekkelig underull. Pelsen skal være lang, rundt 7 cm eller lengre på bakparten. Den skal være lett bølgete. Tydelig krøllete eller krusete pels er ikke tillatt.
Pelshårene vokser meget tett sammen, de er fine og tørre, men fremfor alt ikke silkeaktig. Der hvor pelsen er lang har den en tendens til å stå ut i "totter" og dette gjør at hunden kan virke omfangsrik, særlig på bakparten.
Rasen skal ha en fyldig hårtopp på hodet og også mustasje og skjegg.
Farge:
Alle farger er tillatt, men blågrått til sort er mest ønskelig.
Bevegelse:
Siden en schapendoes under arbeid galopperer oftere enn dentraver, skal dens bevegelser være lette, fjærende og energisparende. Den skal også være god til å hoppe og vende raskt.
Størrelse:
Skulderhøyde for hanner er 43-50 cm, for tisper 40-47 cm.
Feil:
Enhver avvikelse fra standarden er feil og skal bedømmes i forhold til graden av avvikelse.
Diskvalifiserende feil:
Nervøs eller aggressiv oppførsel.
Bemerk:
For hanner gjelder at de skal ha to normalt utviklete testikler i pungen.
Rottweiler Rasebeskrivelse.
Str: Stor
Aktivitetsbehov: Stort
Pelslengde: Korthåret
Behov for pelsstell: Lite
Allergivennlig: Nei
Generell omtale:
Rottweileren er i utgangspunktet en tysk kvegdriverhund med aner tilbake til romerriket. Rottweileren er en sterk, rolig, verdig og godmodig, men har dessverre fått et ufortjent dårlig rykte. Noe som kan skyldes feil i avl og ukyndige/egnede hundeeiere.
Rottweileren er meget arbeidsglad og eieren må være forbredt på å aktivisere den både fysisk og mentalt. Den er i utgangspunktet svært lettlært og virkelig en hund som ønsker å gjøre det du krever av den. Rottweileren er utholdende og har stor pågangsvilje.
Rottweileren er vanligvis meget vennlig og barnekjær og finner seg i det utroligste, men man bør ta hensyn til om hunden er vandt til barn og at ikke barnet blir for voldsomt.
Hunden vokter gjerne hus og hjem. De kan godt slippe personer inn, men da slipper de dem ikke bestandig ut igjen... Aggresivitet, skyhet, nervøsitet er IKKE typisk for en rottweiler!
Rasestandard:
Opprinnelsesland. Tyskland. Rottweileren er en middelsstor til stor hund. Tettbygd, men hverken tung eller lett. vennlig, meget hengiven og oppmerksom. Selvsikker og nervefast. Rottweileren reagerer med stor oppmerksomhet overfor omverden.
Middels lang skalle. Bred mellom ørene og skal ha markert stopp. Rottweilere skal ha moderat avsmalende snuteparti med rett neserygg. Lepper og nesebrusk skal være sorte. Gommene skal være så mørke som mulig. Bittet skal være sterkt og fullstendig, saksebitt. Øynene skal være middels store og mandelformede med dypbrun farge. Ørene skal være middels store. De er trekantede og hengende høyt ansatt.
Kraftig. muskuløs hals. Rette ben som er kraftig utviklet. Svært musuløse. Godt vinklede bakben. Potene skal være godt sluttet, hvelvede med sterke tær og korte sorte klør. Kroppen skal være kraftig. Ryggen rett, brystet rommelig og underlinjen ikke opptrukket. Halen bæres vannrett i forlengelse av rygglinjen.
>Rottweileren er en traver. Har harmoniske, stabile, kraftfulle og frie bevegelser med god skrittlengde.
Dekkpelsen er grov, tett og fast tilliggende. Underullen skal ikke stikke fram gjenneom dekkpelsen. Fargen er sort med velavgrensede tegninger av rødbrun farge på kinn, snute, halsens underside, bryst, ben, oversiden av øynene og rundt anus.
Mankehøyde:
Høyde på hannhunder:
61-62 cm = liten
63-64 cm = middels stor
65-66 cm = stor (korrekt størrelse)
67-68 cm = meget stor
Vekt ca. 50 kg
Høyde på tisper:
56-57 cm = liten
58-59 cm = middels stor
60-61 cm = stor (korrekt høyde)
62-63 cm = meget stor
Vekt ca. 42 kg
Border Collie Rasebeskrivelse.
Str: Middels
Aktivitetsbehov: Meget stort
Pelslengde: Langhåret
Behov for pelsstell: Lite
Allergivennlig: Nei
Generell omtale:
Border collien har eksistert i århundrer i grensetraktene mellom England og Skottland, der den har vært en ren såkalt working collie, altså en arbeidshund. Rasen er uten tvil verdens mest benyttede gjeterhund, og dertil den dyktigste og mest allsidige. Overalt der det drives med sau er border collien en selvfølgelig medarbeider. Rasen har helt fram til de seneste tiårene blitt avlet kun med tanke på bruksegenskapene. Den har spesielt lett for å lære, er oppmerksom og uredd, og har en meget rask oppfatnings- og reaksjonsevne.
Som gjeterhund er border collien uovertruffen. Mens andre gjeterhundraser er "spesialister" på sine områder, alt etter hvilke oppgaver og forhold de ble avlet frem for, behersker border collien alt som har med gjeting å gjøre. Den er født med et instinkt til å samle flokken og drive den mot eieren, noe som gjør den godt egnet til arbeide både på flatt, oversiktlig terreng, og i mer ulendt fjellterreng. Den jobber godt på egen hånd, og kan uten problemer sendes inn i et uoversiktlig terreng, og vil da samle dyra som finns der, og drive dem mot eieren.
Som nevnt tidligere jobber border collien godt på egen hånd. Dette krever at den har evnen til å tenke selv. Nettopp dette aspektet med gjetingen har vært et ledende element i utviklingen av intelligensen til denne rasen. Som gjeterhund er dette en uvurderlig egenskap, men i dagens moderne samfunn blir ikke alltid dette satt pris på. Border collien kommer ofte i trøbbel grunnet sin evne til å være selvstendig, og enhver som skaffer seg en hund av denne rasen må være klar over at den først og fremst er en arbeidshund. Noen skjødehund blir den aldri.
Rent generelt: Border collien er ikke et kjæledyr, den er en arbeidende gjeterhund. Border collien er det nærmeste man kommer en arbeidsnarkoman når det gjelder hunder, og de må å ha en jobb å gjøre. Hva denne jobben består av er mindre viktig, og det trenger slett ikke være gjeting. Borderen trives godt også med lydighet, bruks og agility. Det som imidlertid er viktig å være klar over er at dersom Border collien ikke får noe å jobbe med, vil den mest sannsynlig bli ekstremt destruktiv. Den vil da selv finne seg arbeid, og det den ender opp med er ting vi mennesker helst ikke vil den skal gjøre, f,eks:
Gjete barn, biler, sykler eller hva annet som rører på seg.
Grave opp hagen.
Tygge i biter alt den finner i huset eller på gårdsplassen.
Bjeffe på alt som rører seg
Det er derfor viktig at alle som tenker på å skaffe seg Border Collie er klar over at denne rasen krever mer av eieren enn de fleste andre raser, både når det gjelder oppmerksomhet, mosjon og mental stimulans. Border collien er sannsynligvis en av de mest intelligente hunderasene i verden, noe som utrolig nok kan utgjøre et stort problem for dens eiere. Den vil lære seg ting på egen hånd som eieren ikke er interessert i at den skal kunne, og slike adferdsmønster er senere vanskelig å bli kvitt. Samtidig er det også denne overlegne intelligensen som har gjort border collien til den mest brukte rasen i stort sett alle typer hundesport.
Når det gjelder sydom er border collien hverken særlig bedre eller verre enn andre sammenlignbare raser. Hofteleddsfeil er ganske vanlig. Visse typer øyesykdommer kan også forekomme.
Border collien er en ekstremt aktiv hund, og den har blitt for mye for mang en eier. Derfor: vær sikker på at det er en slik hund du vil ha før du skaffer deg en border collie.
Rasestandard:
I de senere år har rasen fått utarbeidet standard, ble anerkjent av Kennel Club i 1976, og deltar på utstillinger. Det er imidlertid viktig å passe på at border colliens unike arbeidsegenskaper blir tatt vare på, og ikke må vike for en ensidig eksteriøravl.
Hodet skal ha passe bred skalle uten fremtredende nakkeknøl. Flate kinn, markert stopp som deler hodets lengde i to like lange deler, sort nesebrusk.
Øynene er vidstilt, middels store, ovale og brune. Ørene vidt plassert, middels store, tipper forøver. Saksebitt.
Halsen skal være lang, kraftig og svakt buet. Kroppen er rektangulær uten å være lang. Bred, kraftig og muskuløs rygg, svakt hellende kryss. Rommelig brystkasse, lett oppknepet buklinje. Rette for- og bakben, god benstamme, godt tilliggende albuer, god vinkel mellom skulderblad og overarm. Brede og muskuløse lår. Godt vinklet i kne- og haseledd. Border colliens poter skal være hvelvet, sluttet og sterke. De peker rett fremover og har kraftige tredeputer.
Halen er lavt ansatt, bæres sabelformet og skal nå til hasespissen. Når hunden er i aksjon kan halen løftes høyere enn rygglinjen, men må aldri bæres over ryggen.
Bevegelsene er typiske for rasen. Frie og meget jordvinnende. Ofte, spesielt under gjeterarbeid, er kroppsstillingen lav og smygende med senket hode, øynene hypnotisk stirrende mot sauen og halsen strakt fremover.
Det er to varianter av pels: 1) moderat lengde, og 2) glatt. Begge skal ha tett, passe tykk dekkpels og tett og bløt underull. Type 1. skal ha man, bukser og faner, mens hodet, fremsiden av forbena og bakbena fra hasen og ned skal ha kort pels. En rekke farger er tillatt, kombinert med hvitt. Sort og hvitt foretrekkes. God pigmentering.
